Min slektsforskning begynte – litt forsiktig – med digitalisering av bildene fra familiens bildegalleri (se nedenfor) og kartlegging av disse nærmeste anene. Etter hvert ble det graving i digitale og analoge arkiver etter fjernere slektsgrener og inngiftede familier.
Resultatet av arbeidet, på individnivå, finnes i slektsbasen Frodesen&Sånn. I tillegg har jeg opprettet denne bloggen hvor meningen er å legge ut større biter av historien som fortellinger og bakgrunnsinformasjon, i tillegg til sammenhenger det ikke er plass til i databasen.
Slektsbasen inneholder detalj-opplysninger om personer, familier og steder, med tilhørende bilder og kilder. I databasen finnes også funksjoner for å vise anekart og slektsskap mellom personer. Basen inneholder etter hvert mange personer. For å gjøre det enklere å holde oversikt er det derfor brukt STORE BOKSTAVER på for- og etternavn på personer som er slekt i direkte linje.
De norske slektsgrenene står i sentrum for arbeidet, men de islandske slektene utgjør nå en betydelig del av slektstreet i databasen. Islendingene er svært slektsbevisste, og det finnes detaljerte fortegnelser over mange islandske slekter, ofte i bokform, som har vært nyttige underlag. Samtidig gjør dette det litt mindre spennende å slektsforske på Island, ettersom nesten all informasjon er lett tilgjengelig.
Det er fort gjort å bli «hekta» på slektsforsking; jo mer man finner, desto flere spørsmål dukker opp. Et endeløst arbeid, altså, i ordets rette forstand – men også utrolig morsomt. Mange slektsforskere befinner seg nok i skjæringspunktet mellom forskning og føleri, men først og fremst er nysgjerrighet den sterkeste drivkraften: Hvem var disse menneskene? Hvordan levde de? Hvilke rammebetingelser påvirket dem? Hvorfor valgte de som de gjorde?
Til syvende og sist gjør man jo ikke slikt bare for sin egen fornøyelses skyld. Håpet er at også nye generasjoner med tiden kan ha moro av å vite hvor de kommer fra.
Så, Martin, Jenny og Elin; dette er først og fremst for dere.
Frodesen&Sånn 